Rustfritt stål 904L 1.4539

Standard sveiseprosesser for denne stålkvaliteten er:

• TIG-sveising
• MAG-Sveising Solid Wire
• Buesveising (E)
• Laserbønnesveising
• Nedsenket buesveising (SAW)

Ved valg av tilsatsmetall må korrosjonsspenningen også tas i betraktning. Bruken av et høyere legert tilsatsmetall kan være nødvendig på grunn av sveisemetallets støpte struktur. Forvarming er ikke nødvendig for dette stålet. En varmebehandling etter sveising er normalt ikke vanlig. Austenittiske stål har bare 30 % av varmeledningsevnen til ulegerte stål. Deres smeltepunkt er lavere enn for ulegert stål, derfor må austenittiske stål sveises med lavere varmetilførsel enn ulegert stål. For å unngå overoppheting eller gjennombrenning av tynnere plater, må høyere sveisehastighet påføres. Kobberstøtteplater for raskere varmeavvisning er funksjonelle, mens det for å unngå sprekker i loddemetallet ikke er tillatt å overflatesmelte kobberstøtteplaten. Dette stålet har en betydelig høyere termisk utvidelseskoeffisient som ulegert stål. I forbindelse med dårligere varmeledningsevne må det forventes en større forvrengning. Ved sveising 1.4539 må alle prosedyrer som motvirker denne forvrengningen (f.eks. tilbakestegssekvenssveising, sveising vekselvis på motsatte sider med dobbel-V-stumsveis, tilordning av to sveisere når komponentene er tilsvarende store) respekteres spesielt. For produkttykkelser over 12 mm må dobbel-V-stumsveis foretrekkes i stedet for en enkelt-V-stumsveis. Medfølgende vinkel bør være 60° - 70°, ved bruk av MIG-sveising er ca. 50° nok. En opphopning av sveisesømmer bør unngås. Heftesveiser må festes med relativt kortere avstand fra hverandre (betydelig kortere enn de for ulegerte stål), for å forhindre sterk deformasjon, krympende eller avflassing av klebesveiser. Stiftene bør deretter slipes eller i det minste være fri for kratersprekker. 1.4539 i forbindelse med austenittisk sveisemetall og for høy varmetilførsel eksisterer avhengigheten til å danne varmesprekker. Avhengigheten av varmesprekker kan begrenses hvis sveisemetallet har et lavere innhold av ferritt (delta-ferritt). Innhold av ferritt opptil 10 % har en gunstig effekt og påvirker ikke korrosjonsbestandigheten generelt. Det tynneste laget som mulig må sveises (stringer bead-teknikk) fordi en høyere kjølehastighet reduserer avhengigheten av varme sprekker. En fortrinnsvis rask avkjøling må også tilstrebes under sveising, for å unngå sårbarhet for intergranulær korrosjon og sprøhet. 1.4539 er meget egnet for laserstrålesveising (sveisbarhet A i henhold til DVS bulletin 3203, del 3). Med en sveisesporbredde mindre enn 0,3 mm henholdsvis 0,1 mm produkttykkelse er bruk av tilsatsmetaller ikke nødvendig. Med større sveisespor kan et lignende tilsatsmetall brukes. Ved å unngå oksidasjon i sømoverflaten med laserstrålesveising ved bruk av bakhåndsveising, f.eks. helium som inert gass, er sveisesømmen like korrosjonsbestandig som grunnmetallet. En varm sprekkfare for sveisesømmen eksisterer ikke når du velger en anvendelig prosess. 1.4539 er også egnet for laserstrålefusjonsskjæring med nitrogen eller flammeskjæring med oksygen. De kuttede kantene har kun små varmepåvirkede soner og er generelt fri for mirco-sprekker og er derfor godt formbare. Mens du velger en anvendelig prosess, kan fusjonskuttekantene konverteres direkte. Spesielt kan de sveises uten ytterligere forberedelse. Under bearbeiding er kun rustfrie verktøy som stålbørster, pneumatiske hakker og så videre tillatt, for ikke å sette passiveringen i fare. Det bør unnlates å merke innenfor sveisesømsonen med oljeholdige bolter eller temperaturangivende fargestifter. Den høye korrosjonsbestandigheten til dette rustfrie stålet er basert på dannelsen av et homogent, kompakt passivt lag på overflaten. Glødefarger, skjell, slaggrester, trampjern, sprut og lignende må fjernes for ikke å ødelegge det passive laget. For rengjøring av overflaten kan prosessene børsting, sliping, beising eller blåsing (jernfri silikasand eller glasskuler) brukes. For børsting kan kun børster i rustfritt stål brukes. Beising av det tidligere børstede sømområdet utføres ved dypping og sprøyting, men ofte brukes syltepasta eller -løsninger. Etter sylting må det skylles forsiktig med vann.